Prosjekt Crosser

Det var en dag tidlig i påsken, sola sto høyt, smeltevannet rant, fuglene sang og det var rene idyllen på Hagerud…. Dette var vi lykkelig uvitende om, for vi sto på hue nedi en gammal ford… innhylla i røyk fra sveising og vinkelsliper med rabiate unger løpende rundt beina. Det var først da undertegnede skulle ut å avtre på naturens vegne vi ble klar over at våren virkelig var kommet. Mens vannlating pågikk så jeg noe gult under snø’n… siden det var enn sånn fin vårdag antok jeg at hestehoven var på tur opp fra vinterdvale. I ettertid ser jeg at dette var en noe optimistisk tanke da det på det tidspunktet lå en meter snø på utsida av låven…. Etter som dagen gikk og sola gjorde sitt ble det åpenbart at dette måtte være enten en allerhelvetes diger jævel av en hestehov… eller muligens noe helt annet . Noen hissige spadetak avgjorde raskt at dette enten dreide seg om en hestehov med totaktsmotor eller en gammal crosser som noen hadde etterlatt i løpet av høsten eller vinter’n. Crosser’n ble tatt med inn i varmen, beskua med barnslige glimt i øyet og varme minner om bakhjulskjøring og knekte armer pirra i bakhue. Etter noen startforsøk ble det klart at crosser’n hadde mista kompresjonen sin i løpet av vinter’n. Siden ingen av oss var i stand til å finne spor etter etterlatt komp i snøhaugen, ble’n nedplukka i atomer i løpet av noen minutter, diagnose ble stillt da vi så restene av det som en gang hadde vært et skinnende blankt stempel… som nå bare var et krater.

Vel-vel… nå har det gått snart 3 uker, ingen har knekt armen og naboene er fortsatt blide så det er helt åpenbart at no crosser-kjøring har det enda ikke blitt… noen av oss har fortsatt stor tro på oppstart og kjøreglede… Vi holdere dere oppdatert!

-Arnfinn-

Legg igjen en kommentar